Om protesefaget

I tidligere tider var ofte amputasjon det eneste alternativet ved komplekse brudd og infeksjoner i armer og bein.
Selv steinaldermannen utførte amputasjoner, selv om de fleste ikke overlevde inngrepet. Rundt det 6. århundre f.Kr. skrev den indiske legen, Susruta detaljert informasjon om hvordan en skulle foreta en amputasjon. Jo hurtigere amputasjonen ble utført, desto større var sjansen for å overleve.
De første som lagde proteser, var smeder, våpensmeder, andre nevenyttige håndverkere og pasienten selv. Materialvalget var den gang jern, tre og lær. Etter som tiden gikk, ble det også den gang laget mekaniske proteser med bøyelige ledd.
I 1860 begynte man med proteseføtter i gummi.
Etter borgerkrigen i USA kunne man kjøpe proteser på postordre fra Marks of New York for 75 dollar. Etter andre verdenskrig har det blitt gjort flere nye fremskritt innen protesetilvirkning. Det har vært utvikling både når det gjelder materialvalg og utforming av proteser. Det har også blitt utviklet en rekke protesekneledd og proteseføtter med ulike funksjoner. I dag er de mest brukte materialene innen protesetilvirkning kullfiber, titan og ulike plastmaterialer.
Det er stadig forskning på nye proteseløsninger, materialer og komponenter. Når en jobber med tilpassing av proteser, er det derfor viktig å stadig holde seg oppdatert, slik at en til en hver tid kan gi protesebrukerne det beste på markedet.